Mobbing

I Elevundersøkelsen fra 2020, svarer 5,8 % av elevene at de blir mobbet av på skolen, enten av medelever eller voksne på skolen (Utdanningsdirektoratet).

Forskning viser at mobbing fører til dårligere helse, lavere selvfølelse og prestasjonsevne. Videre viser forskning at de sårbare elevene/barna er deltar mest i mobbesituasjoner, og at disse sjelden får den oppfølgingen de trenger for å komme seg ut av den onde sirkelen. Den peker ut noen grupper barn som spesielt sårbare: barn fra dysfunksjonelle familier, barn med funksjonsnedsettelser, barn med minoritetsbakgrunn og barn med annerledes kjønnsidentitet enn majoriteten.

Voksne i Skolen mener at mobbing rammer hele familien og at den utgjør en sårbarhet som kan overføres mellom familiemedlemmer og generasjoner. Foreldre blir sårbare på sine barns vegne og derfor handlingslammet i møtet med mobbing, noe som i seg selv representerer en alvorlig opprettholdende faktor.

Det er mange sammensatte problemstillinger i arbeidet med mobbing:

• Mobbing holder sårbare familier i en ond sirkel
• Teknologi gjør de utsatte barns liv enda verre
• Vanntette skott mellom skolen og hjelpeinstanser setter barn i en limbosituasjon
• Det blir et moralsk dilemma når sårbare barn krenker andre barn
• Dårlig kommunikasjon om mobbing forverrer barnas skolemiljø
• Retten til partsinnsyn kan være en trussel for de utsatte barna
• Melding til barnevernet alene er dårlig håndtering fravær ved mobbing
• Utilstrekkelig klageordning for barn truer barns rett til å bli hørt
• Mobbing er samfunns- og folkehelseproblem

Kilde: Joachim Majambere i Barnekonvensjonen i Praksis (2019)