Skolemiljø

FORELDRE

1. Mitt barn opplever et dårlig skolemiljø. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?

Ta opp saken med skolen og beskriv hva ditt barn opplever. Be skolen om å undersøke forholdene og utarbeide en plan for skolens arbeid med saken.

2. Jeg har meldt fra til skolen om at mitt barn ikke har det bra på skolen, men skolen tar ikke saken nok på alvor. Hva kan jeg gjøre?

Du kan kontakte skoleeier ved skolesjef og beskrive hva du opplever som vanskelig i møtet med skolen. Du kan også vurdere å melde saken til Statsforvalteren. Rektor må ha kjent med saken i minst 5 virkedager før du kontakter Statsforvalteren. 

3. Mitt barn blir plaget av medelever. Kan jeg kreve at medeleven flyttes til en annen klasse/skole?

Du kan ikke kreve at en elev flyttes til en annen klasse. Skolens/skoleeiers organisasjonsfrihet gir dem anledning til å organisere elevene sine slik som de vurderer er pedagogisk forsvarlig. Alle elever har rett til et læringsfelleskap som klassen/gruppen representerer. Dette gjelder også elever med en uønsket atferd. 

Ved tvungent klassebytte, trenger ikke skolen/skoleeier fatte et enkeltvedtak. Tvungent skolebytte kan, i sjeldne tilfeller, være et egnet skolemiljøtiltak. Tvungent skolebytte er imidlertid et svært inngripende tiltak for en elev. I forarbeidene er det presisert at skolebytte skal være en siste utvei, og at tiltaket bare skal brukes i de aller mest alvorlige sakene (Prop. 88 L [2018-2019] s. 27). Det er derfor en høy terskel for å kunne pålegge en elev å bytte skole. At skolebytte bare skal brukes helt unntaksvis går frem av de strenge vilkårene som må være oppfylt for at skolebytte skal være aktuelt. For elever i grunnskolen er det kommunen som fatter vedtak om tvungent skolebytte. For elever i videregående opplæring er det tilsvarende fylkeskommunen som fatter vedtak. For elever i friskoler er det hjemkommunen eller hjemfylket som fatter vedtak, avhengig av om det dreier seg om en elev i grunnskolen eller i videregående opplæring, jf. friskoleloven § 2-4. Det er departementet (delegert til statsforvalteren) som er klageinstans for enkeltvedtak om skolebytte etter oppll. § 9 A-12, jf. oppll. § 15-2 andre ledd.

Videre kan også Statsforvalteren pålegge skolebytte som tiltak i skolemiljøsaker etter håndhevingsordningen, jf. oppll. § 9 A-6 fjerde ledd. Kommer statsforvalteren til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan de vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får det trygt og godt på skolen. I slike saker kan statsforvalteren blant annet vedta at en elev skal bytte skole, jf. oppll. § 9 A-6 fjerde ledd, som viser til oppll. § 9 A-12. Hvis et vedtak om skolemiljø er påklaget til Utdanningsdirektoratet, kan også Utdanningsdirektoratet vedta tvungent skolebytte, jf. oppll. § 9 A-6 femte ledd.

Du kan lese mer om tvungent skolebytte her.

4. Mitt barn bli mobbet av medelever. Bør jeg ta kontakt med foreldrene til disse elevene?

Det er primært skolen som har det formelle ansvaret for å informere foreldre om barnas fungering i skolen. Det er derfor mest hensiktsmessig at det er skolen som tar opp eventuell mobbing med barnas foreldre og involvere dem i oppfølgingsarbeidet. Direkte kontakt mellom barnas foreldre om mobbing kan skade deres innbyrdes relasjon med selvforsvar og skylddeling som følge. Derfor anbefaler vi at eventuelle samtaler mellom foreldre til barn som er involverte i mobbing, skjer i skolens regi.  

LÆRER

1. Jeg opplever uro og negative relasjoner i min klasse. Både elever og foreldre klager på dette og forventer raske tiltak. Hva kan jeg gjøre?

Du kan først kartlegge dynamikken i elevgruppen og avdekke eventuelle hierarkier. Et sosiogram kan være et verdifullt undersøkelsesverktøy. Når du har skaffet deg en rimelig god oversikt over disse forholdene, kan du iverksette tiltak for å bryte ned eventuelle klikker. Du bør alltid bestemme gruppesammensetninger ut den kjennskapen du har om elevene og informasjonen som du fått fra elevene selv eller foresatte. For å snu et negativt klassemiljø kreves det et kontinuerlig arbeid på gruppenivå og på individnivå. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre holdningsskapende klassesamtaler og individuelle samtaler med enkeltelever og og med elevenes foreldre. Det siste kan gjøres i forbindelse med utviklingssamtaler. For å lykkes med å snu negative mønstre i klassen din, bør du utøve en autoritativ klasseledelse, der du møter elevene med varme, men dog tydelige grenser. Få elevene til å foreslå tiltak som dere, sammen kan integrere i klassens samværsregler. Dersom situasjonen ikke bedrer seg, kan du be en kollega eller din nærmeste leder om veiledning. Det er mulig at skolen kan trenge bistand utenfra for å løse denne utfordringen. 

2. Jeg ser tegn på at elev i klassen ikke har det bra på skolen. Hva kan jeg gjøre?

Ta kontakt med elevens foreldre og hør om de har lagt merke til det samme som deg eller hørt noe fra eleven. Snakk gjerne med de andre lærerne og sammen med dem undersøk forholdene i elevens skolemiljø. Husk å varsle rektor dersom du/dere finner ut eller får kjennskap til at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø.

3. Foreldrene til min elev mener at hun har et skolemiljø som ikke er trygt og godt, mens eleven selv sier at hun har det bra når vi snakker med henne på skolen. Selv observerer jeg at hun har venner, er glad og trygg sammen med medelever. Hvordan skal jeg takle situasjonen?

Det er ikke uvanlig at skolen og foreldre har ulik oppfatning av hvordan eleven har det på skolen. Lærere og foreldre ivaretar to ulike roller overfor barnet/eleven, hvilket skaper to helt forskjellige typer relasjoner. Foreldre er barnets første trygghetspersoner. Det er dermed ikke overraskende at barna generelt har størst tillit til og lojalitet hos foreldrene sine. Derfor vil de åpne seg mer for foreldrene enn for de voksne på skolen. Elevene kan imidlertid føle høy grad av lojalitet til sin lærer, hvilket vil kunne farge deres svar på lærerens spørsmål. Elever kan ellers oppleve at det er vanskelig å snakke om sitt eget dårlige skolemiljø, slik at mange av dem vil svare at de har det bra, uavhengig av om det er foreldre eller skolens ansatte som spør. 

4. Jeg observerer at en av mine kolleger krenker elever. Hva kan jeg gjøre for å stoppe dette?

Gjør din kollega oppmerksom på at du observerer at hans oppførsel krenker elevene.  Opplæringsloven § 9 A forplikter deg til å varsle rektor dersom du får kjennskap til at en voksen på skolen krenker elever. Du bør derfor fortelle din kollega at du er pliktig til å varsle rektor. 

5. En elev påstår at jeg krenker ham, og foreldrene har sendt en klage til både rektor og Statsforvalteren. Jeg mener at jeg ikke har utført noen krenkende handlinger mot denne eleven. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

I saker om krenkelser fra de voksne på skolen, eier ikke eleven sannheten. Elevens påstander om krenkelser fra voksne på skolen må bygge på objektive opplevelser. Dersom rektor får et varsel om at en ansatt har krenket en elev, vil rektor komme i samtale med den ansatte, høre den ansattes versjon og eventuelt behandle saken som en personalsak. Foreldrene har ikke rett til å vite om det personalmessige innholdet i samtalen mellom rektor og den ansatte.